Anerkjennelsen

Anerkjennelsen. Hvor viktig er den, egentlig?

Kosetur er viktig

Har du tenkt over det noen gang? Jeg mener, sånn skikkelig?

Hva ville være den ultimate anerkjennelse, hvis du skulle velge? Jeg tror, sånn helt personlig, at det må være når vi er forelsket. Det vil si, gjensidig forelsket. Spesielt da.

Da har vi helt maksimal anerkjennelse for hvem vi er, på godt og vondt, det finnes ingen begrensninger, bare muligheter. Og vi er vel mer løsningsorienterte enn noen gang ellers i livet.

Så hvorfor bruker vi ikke disse mekanismene mer bevisst i flere sammenhenger? På jobben overfor kolleger. På jobben overfor ansatte. Overfor vaskepersonalet på rasteplasstoalettet. Blant venner. I familien vår, mellom foreldre, mellom søsken, ja til og med overfor svigermor? Ja denne siste kan vel være litt tøff. Jeg innrømmer det, men allikevel?

Men tenk litt på det. Hva om vi kunne fått inn litt mer av den gleden i det daglige? Jeg tror vi ville blitt litt gladere, også i hverandre. Er rimelig sikker på at vi også ville fått det morsommere. Kanskje vi hadde begynt å glede oss til å gå på jobben. For ikke å snakke om å komme hjem, fra skolen. Og det er mange som ikke gleder seg til å komme hjem, fra skolen. Altfor mange.

Vi har faktisk så mange som ikke gleder seg til å komme hjem fra skolen at vi må ha et barnevern. Tenk det. Vi har så mange såkalte «voksne mennesker» som gjør at barn ikke gleder seg til å komme hjem fra skolen at vi må ha et eget barnevern (en diger organisasjon) for å prøve å hjelpe de som har det verst. Og allikevel klarer de bare å hjelpe en del av dem. Det er mange som aldri blir oppdaget, og som får sine liv ødelagt og ender opp som samfunnstapere. Men er ikke det litt pinlig da?? Vel, egentlig er det vel veldig pinlig. For det er jo vi voksne som skal være de som kan bruke hodet, lære barna våre hvordan livet bør være for å få det best mulig. Enig? Regner jo med det. Egentlig et dumt spørsmål, eller er det det? For det finnes folk der ute, voksne folk vel og merke, som skylder på barna når ting går på trynet. Umulige, vanskelige, utagerende osv barn.

Men beklager, den kjøper jeg ikke. Barna dine er, hold deg fast, en refleksjon av deg selv. Da ser vi selvfølgelig bort fra hjerneskader og slike ting som er utenfor vår påvirkningskraft.

Allerede fra første dag i livet lærer barnet intuitivt fra sine foreldre hvordan «livet er». Antagelig før det også. Mammas mage er ikke lydtett, eller slagfast, og stresset til mamma får fosteret nærmest intravenøst. Så ja, jeg tror læringen oppstår på et veldig tidlig tidspunkt.

I følge professor Bruce Lipton blir ikke den bevisste delen av hjernen utviklet før ved 6 års alderen. Det forklarer jo en del på f.eks. hvorfor barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Våre fine velmenende ord og setninger er bare ord og setninger uten større mening for dem. Men de er eksperter i å observere hvordan vi lever, og det blir øyeblikkelig absorbert. Selvfølgelig. De har jo ennå ikke utviklet noe godt språk for en meningsfylt dialog. De lærer på den eneste måten de kan, ved å observere. Så hvis foreldrene prøver å løse ting ved å krangle og kjefte, kan du banne på at det er metoden barnet ditt vil bruke også. Og de vil også bruke det andre steder. For eksempel i skolen og ute blant andre barn. Barn er i utgangspunktet ikke født mobbere. De har lært det et sted. Ikke ved at de har blitt fortalt at det er riktig å mobbe, men de har lært det ved å observere noen. Et eller annet sted har de lært det. Tenk på det. Ganske skremmende, ikke sant?

Utagerende barn er, i utgangspunktet, ikke utagerende fordi de liker det. Det er, tror jeg, et utslag av en helt usannsynlig frustrasjon som har bygd seg opp over lang tid, under kontinuerlig press, og de har kanskje ingen steder å gå, ingen å snakke med, ingen støtte fra noen som kan gjøre en forskjell for dem. Ingen som kan forklare hva som skjer for dem, eller hvordan de kan komme seg ut av det, eller få støtte for å komme seg ut av det. For de er jo umulige utagerende barn. Og hvem vil ha noe med det å gjøre?

Men vi kan alle gjøre litt. Begynne med litt enkle ting. Som for eksempel litt anerkjennelse overfor de vi omgås, og spesielt de små som er helt i starten på livet. Hvem vet. Kanskje du kan gjøre den nødvendige forskjellen for noen der ute og bidra til at barnevern og ungdomsinstitusjoner får litt mindre å gjøre. Hvis du ikke allerede er i gang, kan du jo begynne med de hjemme. Jeg lover deg at du skal ikke holde på lenge før du merker forskjell. Det er bare en liten innsats som er nødvendig, gevinsten er utrolig stor, og det er en gevinst det ikke er noen slutt på.

Jeg har lagt ut en link til en animert film på youtube før som jeg synes beskriver dette helt utrolig bra, og som jeg anbefaler alle å se, så jeg tar sjansen på at det går an å legge den ut en gang til.

God fornøyelse.

Litt om TFT.

TFT betyr tankefelt-terapi og er ofte en utrolig enkel metode for å kvitte seg med stressfølelser knyttet til hendelser, personer, eller annet som skaper ubehag.

Har du opplevd fobier, traumer eller andre hendelser som på en eller annen måte har satt seg fast i deg? Det kan være en slengbemerkning fra et ubetenksomt medmenneske eller store sjokk, da vil denne terapiformen kunne hjelpe deg med å redusere eller til og med fjerne stresset fullstendig.

 

Lyst til å prøve? Da er det bare å ta kontakt.

Det er alt å vinne, og ingenting å tape.  🙂

Setter uansett veldig pris på om du liker eller deler dette videre.

Mvh Øyvind Skriver

______________________________________________________________________

 

Du finner meg i Kodal i Sandefjord Kommune.

Email:    skriver@mindconnection.no

Mobil:    4053 8192

Adresse: Skogsnipeveien 6, 3243 Kodal

(Tidligere Lerkevn 6. Endret etter sammenslåingen av kommunene)

 

 

 

#sykefravær #kroniske smerter #smerter #fobier #allergi #angst #immunforsvar #livsstilsykdommer #traumer #migrene

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s