Hvorfor stopper det opp?

Hva er det som skjer når det ikke skjer noe?

Vi har vel alle vært der. I den situasjonen at vi vet helt klart hva vi bør gjøre, og at det   er helt klart definert at det nødvendigvis må bli til det bedre.

you-should-do-it

Men så stopper det der. Man klarer ikke å gjennomføre det, og har på utrolig kort tid stablet på beina en serie med mer eller mindre legitime unnskyldninger på hvorfor det ikke gikk. Det kan være alt fra å komme igang med trening til å ta den kundetelefonen man allerede har utsatt noen ganger.

Så hva er det som stopper oss?

Vel i utgangspunktet er vi styrt av følelser, og følelser er kraftige saker. Bare tenk på når vi er forelsket. Da ser vi bare muligheter, og hindringer finnes ikke, eller er i værste fall bagatellmessige. Men det finnes jo også følelser som svinger motsatt vei. Og når det er en autoritetsperson som har de følelsene, og bruker den delen av registeret på å påvirke oss eller barna våre. Hva da??

Barn er utrolig lojale, spesielt til nærmeste familie. Og før barn utvikler den bevisste  delen av hjernen, sånn skikkelig, tolker de omgivelsene ved å observere og lære hvordan livet er på den måten. Det blir nærmest en grunnprogrammering av operativsystemet, for å bruke en dataparallell. Og den “programmeringen” kan det være at de bærer med seg hele livet som en av mange grunnstein, og det påvirker dem ubevisst i mye av det de gjør.

La oss ta dette med suksess og det å oppnå det gode liv. Det er spesielt en setning jeg i min ungdom, og også senere, la merke til at en del voksne mennesker som kanskje ikke var helt fornøyd med livet sitt brukte. Nemlig “at det er ikke meningen”. Og de brukte det om og om igjen så snart det var mulig. Etterhvert merket jeg at akkurat det utsagnet begynte å direkte provosere meg. Hvordan kunne de sitte å si at det “ikke er meningen”, at akkurat de eller barna de snakket med ikke kunne oppnå det gode liv, eller hva det nå var som var tema der og da, fordi “det er ikke meningen”!

Som om det er en høyere makt eller lignende som har sittet og bestemt at du, Kåre Beate Svendsen, ikke kan oppnå noe spesielt i livet ditt. Skulle likt å se hvor det står skrevet.

Merker fremdeles at det provoserer meg litt, for i de senere år som jeg har jobbet med coaching og spesielt TFT ser jeg bare mer og mer av hvordan slike holdninger påvirker først barn, og da etterhvert voksne fullstendig ubevisst, og til tider utrolig kraftig.

Jeg har også møtt en del belastede barnevernsbarn, og der ser man jo veldig godt hvordan autoritetspersoner har klart å knuse drømmer, selvfølelse og selvtillit, og dermed påvirke adferd på de utroligste måter.

Tenk om vi alle kunne være mer åpne for andres drømmer. Stille oss undrende og litt nysgjerrige på barns drømmer, eller for den sakens skyld voksnes drømmer, selv om de går på utsiden av vår egen komfortsone. Kanskje vi tilogmed kunne lært noe nytt, eller fått en litt større horisont. Akkurat det har jo aldri skadet.

Jeg har definitivt også måttet svelge en del kameler på sånt, men har vel aldri angret på det. Selv om det kunne være irriterende eller ubehagelig å se sine egne begrensninger i øyeblikket.

TFT er faktisk en av de kamelene. 😉

For en som er så praktisk anlagt som meg, var TFT en rimelig svær kamel å svelge. Men det åpnet en helt ny verden for meg, og er nå det mest brukte verktøyet jeg har, nettopp for å kunne hjelpe mennesker med å gjøre noe med gamle “programmeringer” eller traumatiske opplevelser som ligger og holder oss igjen eller fører til stress eller livsstilsykdommer.

Men for å komme litt tilbake til hvordan vi voksne kan påvirke våre egne og andres barn. Og nå blir det litt subjektivt siden jeg snakker en del om egen erfaring. 🙂

Jeg husker mattetimen på skolen, det må ha vært andre eller tredje klasse. Vi var 3-4 stykker som syntes matte var grisemoro, så vi gjorde mye mer enn de obligatoriske oppgavene og lå langt foran de andre i boka. Nå husker jeg ikke om det var den vanlige læreren vår eller en vikar vi hadde akkurat da, men jeg husker vi fikk skikkelig kjeft på grunn av det, og måtte værsågod vente på de andre. Gjett hvem som mistet interessen for matte da. Matte ble aldri det samme gjen etter det. Lenge leve A4 formatet.

Jeg var en periode interessert i å bli ingeniør. Men den tiden (midten av 70-tallet) var det i en del miljøer slik at ingeniører ble ansett nærmest som “tittelhorer”(Unnskyld   uttrykket, men det var faktisk tilfelle). Så det ble stoppet fort og effektivt i fødselen.

Så vurderte jeg faktisk psykologi, men det var jo bare humbug og tull fikk man høre da. Så dermed utgikk det også med “høye kneløft”, som en kamerat en gang sa så treffende.

Men det er jo ikke sånn at alle de voksne som påvirket oss på noen som helst måte var ondskapsfulle og bevisst ville ødelegge for oss. Absolutt ikke. De visste bare ikke bedre. De var, som oss, bare et produkt av sin tid. Og den gangen sto janteloven utrolig hardt i en del miljøer. Og som ung, naiv og kanskje ikke med den beste selvfølelsen, blir det jo til at man hører på de voksne. For de vet jo best. Gjør de ikke det da? Man ønsker ihvertfall å tro det.

Jeg husker noen andre noenlunde jevnaldrende som definitivt ikke passet inn i A4 formatet, hverken i skolen eller i samfunnet ellers. Skal du tro de fikk litt å slite med? Men de viste seg, vanligvis, å være noen av de beste og mest ekte menneskene jeg har møtt.

Så jeg er rimelig sikker på at det er mange drømmer som blir stoppet bare på grunn av uvitenhet, arroganse, dårlig selvtillit osv.

Det er en merkelig tendens som jeg ofte har lagt merke til. Nemlig at når noen blir stilt overfor noe de ikke forstår, eller er utenfor komfort-sonen deres, er det om å gjøre å latterliggjøre det. Få tråkket det ned så fort som mulig. Ikke alle er sånn selvfølgelig, men mange nok til at det er bemerkelsesverdig. Nok til at det kan betegnes som et mønster, og er da faktisk basert på nevnte dårlige selvfølelse og/eller selvtillit. Veldig synd, for det er da holdninger som man viderefører til neste generasjon, og kanskje til neste generasjon igjen også.

Det er det vi kaller lært arv.

Vi kjenner jo for eksempel til hvordan barn i et voldelig hjem har en tendens til å havne i samme situasjon selv når de får egen familie, sånn for å dra det ut i ytterste konsekvens. Det viser hvor dypt lært arv i form av adferd faktisk sitter. Men det får jeg si mer om i et annet innlegg. 😉

Men, jeg regner med at det er mange der ute som sitter på lignende livserfaringer selv, og som kan tenke seg å fortelle om det.

For jeg skulle like å få mer bevissthet rundt “hverdagsjantelov” om vi kan kalle det det. Hvordan ble nettopp noen av dine drømmer stoppet på grunn av hverdagslig ubetenksomhet eller trangsynthet?

Veldig fint om jeg kunne fått noen tilbakemeldinger på dette, for jeg er sikker på at det er massevis av eksempler på dette. Eksempler som burde mane til ettertenksomhet for noen og enhver av oss. For vi er alle individuelle, og har alle noe å lære av hverandre.

Men jeg ønsker at det skal være noenlunde saklige innlegg, og uten navn på personer det måtte gjelde. Det er ikke meningen å henge ut noen. Bare å få en større bevissthet rundt disse problemstillingene.

Ha en fortsatt strålende dag alle sammen. 🙂

Mvh Øyvind Skriver

Heading bilde 08

Litt om TFT.

TFT betyr tankefelt-terapi og er ofte en utrolig enkel metode for å kvitte seg med stressfølelser knyttet til hendelser, personer, eller annet som skaper ubehag.

Har du opplevd fobier, traumer eller andre hendelser som på en eller annen måte har satt seg fast i deg? Det kan være en slengbemerkning fra et ubetenksomt medmenneske eller store sjokk, da vil denne terapiformen kunne hjelpe deg med å redusere eller til og med fjerne stresset fullstendig.

 

Lyst til å prøve? Da er det bare å ta kontakt.

Det er alt å vinne, og ingenting å tape.  🙂

Setter uansett veldig pris på om du liker eller deler dette videre.

 

_______________________________________________________________________________

Har du spørsmål rundt dette med TFT eller coaching og om jeg kan hjelpe deg med noe er det bare å sende meg en melding. Jeg skal svare etter beste evne.

 

Du finner meg i Kodal i Sandefjord Kommune.

Email:    skriver@mindconnection.no

Mobil:    4053 8192

Adresse: Skogsnipeveien 6, 3243 Kodal

(Tidligere Lerkevn 6. Endret etter sammenslåingen av kommunene)

 

 

 

 

#sykefravær #kroniske smerter #smerter #fobier #allergi #angst #immunforsvar #livsstilsykdommer #traumer #migrene

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s